Å «vise» en fortelling

Med en gang jeg åpnet den lille papirdøren kjente jeg det. Den gnagende følelsen og den fantastiske lukten. Det var som om et fjell av følelser veltet over meg, og jeg greide ikke å styre meg lenger. Jeg tok ut en trekant og holdt den opp mot nesen. Ja! Jeg styrte den mot munnen. Sekundene ble dratt ut som lange skygger på en sommerdag, men endelig kjente jeg en eksplosjon i munnen min. Det var umulig å beskrive, jeg lengtet etter mer samtidig som jeg nøt hver minste del av det jeg allerede hadde. Den gnagende følelsen fra tidligere svinnet rolig bort, og den eneste tanken jeg satt igjen med, var:
«For en fantastisk pizza!»